Fiolin: hvordan den er bygd, hvordan den låter, hvordan du spiller

Møt fiolinen

Fiolinen er et strengeinstrument som spilles med bue. Den er sopranen i fiolinfamilien, altså medlemmet med den lyseste stemmen.

Den har fire strenger som er stemt en ren kvint fra hverandre: G3, D4, A4 og E5. Når A4 er stemt til 440 Hz, vibrerer de åpne strengene omtrent 196, 293,7, 440 og 659,3 ganger i sekundet. Mange lærere nummererer strengene fra den tynneste, så streng 1 er den lyse E-strengen og streng 4 den dype G-strengen.

Fioliner finnes i hel størrelse, kalt 4/4, og i mindre brøkstørrelser for yngre spillere. Brøken er bare et navn på størrelsen, ikke den virkelige lengden: en 1/2-fiolin er ikke halvparten så lang som en helfiolin.

Gruppe

Strengeinstrument (fiolinfamilien, det lyseste medlemmet)

Type

Strykeinstrument (Hornbostel–Sachs 321.322-71: halslutt med kassekropp som spilles med bue)

Åpne strenger

G3, D4, A4, E5 (i kvinter)

Klingende toneomfang

G3 til A7 (flageoletter opp til D8)

Nøkkel

Diskantnøkkel

Transponering

Ikke transponerende (klinger som skrevet)

Vanlige størrelser

4/4 hel størrelse; 3/4, 1/2, 1/4, 1/8, 1/16, 1/32; også 7/8 og 1/10

Delene på fiolinen

En fiolin er en hul kasse av tre med en hals. Lokket er av gran, mens bunnen, sargene, halsen og stolen er av lønn, så hele fiolinen er ikke laget av én tresort. Kroppen er omtrent 35,5 cm lang og hele instrumentet omtrent 60 cm.

To skjulte deler sitter inne i kroppen. Stemmepinnen er en liten pinne av gran som står mellom lokket og bunnen nær diskantfoten på stolen. Bassbjelken er en list på omtrent 25 cm som er limt under lokket under bassfoten på stolen, og den gir tilbake noe av stivheten som går tapt når f-hullene skjæres ut.

Buen er en stang med et bånd av omtrent 150 til 250 hestehår, omtrent 74 cm lang. Når du skrur på skruen ved froschen (den enden du holder i), strammes eller slakkes håret. Teller du hver lille del, har en fiolin omtrent 70 til 80 deler.

Noen deler sitter inni eller bak instrumentet der bildet ikke kan vise dem; nummeret deres viser omtrent hvor de er.

12345678910

1. 1
   Snegl scroll

   Den krøllete utskjæringen helt øverst på fiolinen.

2. 2
   Skruekasse og skruer pegbox, tuning pegs

   Fire skruer, to på hver side; når du vrir på en skrue, strammes eller slakkes en streng.

3. 3
   Sadel nut

   Den ene enden av den delen av strengen som vibrerer; stolen er den andre enden, omtrent 32 cm unna.

4. 4
   Gripebrett fingerboard

   Et brett av ibenholt uten bånd; fingrene trykker strengene ned mot det for å gjøre dem kortere.

5. 5
   Lokk top / belly

   En plate av gran som fanger opp ristingen fra stolen og skyver på luften.

6. 6
   f-hull f-holes

   To f-formede åpninger som lar luften inne i kroppen klinge sammen med luften utenfor.

7. 7
   Stol bridge

   En del av lønn som holder strengene oppe i fire små spor og fører vibrasjonen deres videre til lokket.

8. 8
   Stemmepinne sound post

   En pinne av gran inne i kroppen som fører kraft og vibrasjon fra lokket til bunnen.

9. 9
   Strengeholder og finstemmere tailpiece, fine tuners

   Holder strengendene; finstemmerne gjør bitte små stemmejusteringer. Noen fioliner har dem på alle fire strengene, noen bare på E.

10. 10
    Hakestøtte chin rest

    Skålen der kjeven din hviler, så du kan holde fiolinen stødig.

Hvor lyden kommer fra

Kolofonium på buehårene gjør dem klebrige når de står stille, men glatte så snart de glir. Derfor griper buen tak i strengen og drar den med seg, helt til strengen drar tilbake hardere enn grepet klarer å holde. Da glipper strengen tilbake, blir grepet igjen, og slik fortsetter det. Det er den samme hekte-og-gli-bevegelsen som får en joggesko til å pipe mot gulvet i gymsalen.

Mens dette skjer, danner strengen to rette linjer med ett skarpt hjørne som løper fram og tilbake langs den. Forskere kaller dette Helmholtz-bevegelse. Hver tur hjørnet tar, er én svingning, så antall turer i sekundet er frekvensen til tonen: på A-strengen skjer det 440 ganger i sekundet, altfor fort til å se.

En streng alene er veldig svak, fordi den er tynn og nesten ikke flytter luft. Stolen fører vibrasjonen inn i lokket, stemmepinnen fører den videre til bunnen, og disse store treplatene skyver på luften, omtrent som en papirvifte flytter mer luft enn en tannpirker. Luften inne i kroppen klinger også gjennom f-hullene, litt som summingen når du blåser over åpningen på en flaske.

Denne luftresonansen ligger lavt i fiolinens omfang. I én måleserie lå den på omtrent 242 til 291 Hz, avhengig av om stemmepinnen var på plass og hvor den sto. Da stemmepinnen ble satt inn, ble kroppen stivere og resonansen steg omtrent 4 halvtoner; f-hull som er 20 % større, hever den omtrent 1 halvtone, og 10 % mer luft inni senker den omtrent 1 halvtone.

Tonehøyden avhenger av lengde, stramming og vekt: strammere og kortere strenger klinger lysere, tyngre strenger klinger dypere. Når du trykker en finger ned på gripebrettet, blir den delen som vibrerer, kortere, så tonen går opp. Det skarpe hjørnet i Helmholtz-bevegelsen lager alle heltallige overtoner, bortsett fra de få som har et stille punkt (en knute) akkurat der buen berører strengen.

Prøv selv: hold en linjal flatt mot kanten av et bord og knips på den delen som stikker ut. Skyv mer av den inn på bordet og knips igjen. Jo kortere den frie delen er, desto lysere blir summingen, akkurat som når en finger gjør en fiolinstreng kortere.

Slik spiller du

Hvil kjeven på hakestøtten og hold fiolinen vannrett med gulvet. Venstre hånd former en avslappet C rundt halsen, med venstre albue under midten av fiolinen. Når du sitter, bruker du forkanten av en stødig stol med venstre fot litt fram; når du står, har du føttene i skulderbreddes avstand.

På buen møtes høyre tommel og langfinger og danner en avslappet oval, mens de andre fingrene er lett bøyd. Et nedstrøk drar buen fra froschen mot spissen og hører ofte sammen med tunge slag; et oppstrøk skyver fra spissen tilbake mot froschen og hører ofte sammen med lette slag.

Tre ting former klangen: buefart, buetrykk og hvor nær stolen du spiller. Nær stolen er lyden sterkest og trenger litt mer trykk; mot gripebrettet blir den svakere. Mer trykk gir flere høye overtoner og gjør lyden lysere.

Fingrene på venstre hånd endrer tonehøyden på hver streng, og når du går over til en annen streng, kommer du til et annet register. Andre virkemidler er détaché (én tone per buestrøk), bindebuer (flere toner i ett strøk), tremolo (veldig raske strøk ved spissen), flageoletter (en svak, fløyteaktig lyd), sul ponticello (glassaktig, nær stolen), sul tasto (dempet og fløyteaktig, over gripebrettet) og col legno (å slå med treverket på buen).

• Arco (med bue)Buen holder strengen i gang, så tonen varer like lenge som strøket.
• PizzicatoPlukk strengen med fingertuppen: en klar start som raskt dør bort.
• SpiccatoBuen faller ned på strengen, glir litt og spretter opp igjen, og det gir korte, lette toner.
• VibratoEn finger på venstre hånd vugger litt på strengen, så tonehøyden bølger forsiktig. Denne strøkne A4 spilles med vibrato.

Toneomfang og noter

Fiolinnoter skrives i diskantnøkkel. Fiolinen er ikke et transponerende instrument, så den skrevne tonen og den klingende tonen er den samme: en skrevet A4 klinger som A4, 440 Hz.

Den dypeste tonen er den åpne G-strengen, G3. Derfra når fiolinen omtrent fire oktaver, og profesjonelle spillere går opp til A7; flageoletter kan nå D8. G3 til G7 er nøyaktig fire oktaver, så A7 er en heltone mer enn det.

Hver streng dekker sitt eget område. G-strengen spiller vanligvis G3 til C5, D-strengen D4 til G5, A-strengen A4 til D6 og E-strengen E5 til A7, og dyktige spillere kan presse hver av dem høyere.

Lytt

• Den dypeste strengen, G3Den åpne G-strengen: lytt etter den mørke, fyldige klangen i fiolinens dypeste tone.
• A4, den åpne A-strengenA4 er den åpne A-strengen, stemt til 440 Hz.
• E5, den øverste strengenDen åpne E-strengen: lytt etter den blanke, litt metalliske kanten.
• Høy A6To oktaver over A4, så den vibrerer fire ganger så fort. Sammenlign den med A4 rett før.
• G3 med bue og plukketDen samme tonen to ganger: den strøkne fortsetter, den plukkede dør bort av seg selv.

Historie og slektninger

Fiolinen vokste fram fra eldre strykeinstrumenter som middelalderens fidle, rebec og lira da braccio, og den utviklet seg fra viola da braccio. Den fikk sin form i Nord-Italia midt på 1500-tallet, i byer som Milano, Brescia, Cremona og Venezia.

Andrea Amati fra Cremona regnes som den som laget de første instrumentene i fiolinfamilien. Han fastsatte f-hullene, sneglen og de fire strengene, og han bygde instrumentene sine på en innvendig form. Den eldste daterte fiolinen er en han laget i 1564 til hoffet til den franske kongen Karl IX; den oppbevares på Ashmolean Museum i Oxford.

Senere kjente fiolinmakere var blant andre Nicolò Amati (1596–1684) og Antonio Stradivari (1644–1737). Stradivari prøvde en lengre modell på 1690-tallet og brukte så fra omkring 1700 et kortere, bredere «grand pattern»; mange forfattere kaller de omtrent tjue årene som fulgte, hans gullalder. Han skal ha laget omkring 1000 instrumenter, og omkring 600 av dem finnes fortsatt. Giuseppe Guarneri del Gesù (1698–1744) og Jacob Stainer (1621–1683) var også kjente fiolinmakere.

På 1800-tallet krevde store konsertsaler og virtuoser mer kraft. Fiolinmakerne gjorde stolen høyere, stemmepinnen og bassbjelken tykkere, kroppen flatere og vinklet halsen bakover, og det ga en sterkere, lysere klang. François Tourte (1747–1835) forbedret buen: den ble lengre og sterkere, med mer spenning, så spillerne kunne bruke kraftigere strøk. Tidlig på 1800-tallet landet han på en stang som buer innover mot håret, og den ble standardbuen i fiolinfamilien.

Medlemmene i fiolinfamilien er bratsj (strenger C, G, D, A), cello (C2, G2, D3, A3, en oktav under bratsjen, holdes loddrett) og kontrabass. Kontrabassen er stemt i kvarter, E1, A1, D2, G2, og skrives en oktav høyere enn den klinger.

1. ca. 1520–1550
   Fiolinen får sin form i Nord-Italia.
2. 1564
   Andrea Amati lager den eldste daterte fiolinen som finnes i dag.
3. ca. 1700
   Stradivari begynner med sitt «grand pattern»; omtrent tjue gyldne år følger.
4. Tidlig 1800-tall
   Tourtes bue, som buer innover mot håret, blir standard.
5. ca. 1820
   Louis Spohr finner opp hakestøtten.
6. 1800-tallet
   Høyere stoler og vinklet hals gir en sterkere, lysere klang; vibrato blir vanlig.
7. 1900-tallet
   E-strengen går fra tarm til stål.

Kom i gang og stell

For å sjekke størrelsen holder du fiolinen under haken og strekker venstre hånd ut til sneglen: hånden skal kunne gripe behagelig rundt sneglen uten å strekke seg. Yamaha oppgir kroppslengder på omtrent 14 tommer for 4/4, 13 for 3/4, 12 for 1/2, 11 for 1/4, 10 for 1/8, 9 for 1/16 og 8 for 1/32.

Før du spiller, skrur du på skruen i enden av froschen for å stille spenningen i buehåret, og så stryker du kolofonium jevnt langs hele håret; første gang bruker du mer. Stem alle fire strengene først. Vanlige nybegynnerproblemer er å klemme fiolinen for hardt, å presse for mye med kjeven, nakken eller ryggen, og å bruke så mye kolofonium at lyden blir skingrende.

Treverket i en fiolin holdes sammen med lim, så brå endringer i varme eller luftfuktighet kan få en limfuge til å åpne seg eller få strengene ut av stemning. Hold fiolinen unna direkte sollys og borte fra sterk varme, kulde, tørrhet, fukt, støv og kraftig risting, og la den ikke ligge lenge i en bil.

• Slakk alltid buehåret før du legger buen tilbake i kassen; da varer buen lenger.
• Tørk av fiolinen med en myk, tørr klut; bruk aldri benzen, sprit eller tynner, og ikke spray noe i nærheten av den, for dette skader lakken.
• Om sommeren og vinteren venter du til fiolinen har vent seg til romtemperaturen før du spiller.
• Bytt kolofonium minst én gang i året, før den tørker ut og blir støvete i stedet for klebrig, og bytt strenger med noen måneders mellomrom.
• Bytt én streng om gangen. Tar du av alle fire, kan stolen falle og strengeholderen løsne.
• Når du vrir på en skrue, trykker du den samtidig godt innover mot hodet.
• Etter stemming sjekker du at den siden av stolen som vender mot strengeholderen, står i rett vinkel på lokket. Hvis den lener seg, legger du fiolinen på et stødig underlag, slakker strengene litt og retter forsiktig opp stolen med begge hender, slik at hver streng blir liggende i sporet sitt.
• Hold ansiktet unna fiolinen når du stemmer eller bytter strenger; en streng som ryker, kan skade øynene eller ansiktet.

Utforsk videre

• StrengeinstrumenterEn streng lager lyd når den vibrerer. Lær hvordan fiolinfamilien, gitarer og harper virker, og hvorfor det å trykke ned en streng endrer tonen.
• CelloFiolinfamiliens dype, varme stemme: hvordan buen får strengen til å synge, hvordan du sitter, og strengene C G D A.
• Akustisk gitarKlassisk gitar med nylon og westerngitar med stål: deler, hvor lyden kommer fra, hvordan du spiller og forskjellene.
• Elektrisk gitarEn elgitar gjør strengesvingninger om til strøm for en forsterker. Lær hvordan pickuper virker, og hvorfor den vrenger.
• BassgitarDet dypeste medlemmet av gitarfamilien: hvordan pickupene virker, hvordan du plukker og griper, toneomfang og historie.
• UkuleleEn liten firestrengs gitar fra Madeira og Hawaii. Se delene, hvorfor G-strengen ligger over C, og hvordan du klimprer.