Treblåsere: å spille med luft

Et rør fullt av vibrerende luft

Inne i en treblåser er det et rør. Når luften i røret rister, hører du en tone. Et langt rør gir en lav tone, og et kort rør gir en høy.

Treblåsere har hull langs røret, som dekkes av fingre eller små klaffer av metall. Å åpne et hull er som å gjøre røret kortere, så tonen går opp. Når du lukker hullene igjen, blir røret langt, og tonen går ned.

Tre måter å sette i gang ristingen på

En treblåser setter luften i sving på én av tre måter. Fløyten og blokkfløyten bruker en kant. Klarinetten og saksofonen bruker ett rørblad. Obo og fagott bruker to rørblad. Et rørblad er en tynn flis av siv som surrer når du blåser forbi den.

Fløyte

Spilleren blåser over et hull, som over en flaske. For det meste laget av metall i dag. Den bittelille piccolofløyten er den høye lillebroren.

Blokkfløyte

En enkel fløyte som minner om en plystrefløyte, ofte det første instrumentet barn lærer på skolen.

Klarinett

Ett rørblad på et munnstykke. En varm, myk lyd som kan spille veldig høyt og veldig lavt.

Obo

To rørblad bundet sammen. En klar, syngende lyd. I mange orkestre er det oboen som spiller tonen alle stemmer etter.

Fagott

Et veldig langt rør brettet på midten, med to rørblad på et buet metallrør. En dyp, morsom, rik lyd.

Saksofon

Ett rørblad, men en buet kropp av metall. Funnet opp av Adolphe Sax på 1840-tallet (han tok patent på den i 1846) og elsket i jazzen.

Hvorfor «tre»blåsere hvis de er av metall?

Fløyter og saksofoner er laget av metall i dag, så hvorfor kalles de treblåsere? Fordi gruppen har navn etter hvordan den virker, ikke etter materialet. For lenge siden ble fløyter laget av tre, og en saksofon bruker et rørblad laget av siv.