Messingblåsere: surrende lepper og blanke rør

Surringen

En messingblåser presser leppene mot et skålformet munnstykke av metall og blåser slik at leppene surrer. Det lange metallrøret gjør så den lille surringen mye sterkere og gir den klangfargen sin.

Når leppene strammes, blir surringen høyere, og når de slakkes, blir den lavere. Bare med leppene kan et messinginstrument allerede spille en håndfull toner.

Å gjøre røret lengre

For å spille alle tonene imellom endrer messingblåserne lengden på røret. En trombone har et trekk som spilleren skyver inn og ut. Trompeter, horn og tubaer har ventiler: når du trykker ned en ventil, sendes luften gjennom en ekstra sløyfe av rør. Det gjør røret lengre, så tonen går lavere.

Familien

Messingblåsere finnes i ulike størrelser, fra små og høye til store og lave.

Trompet

Den minste og høyeste av disse fire, med en klar, strålende lyd. Vanligvis tre ventiler.

Valthorn

Et langt rør som er rullet sammen til en rund form, med en myk, varm lyd. Spilleren legger en hånd inne i den brede enden.

Trombone

Den eneste av disse fire som har trekk i stedet for ventiler, så den kan gli jevnt fra tone til tone.

Tuba

Den største og laveste av disse fire, med en dyp, rund lyd. Den legger det dype fundamentet i korpset.

Hvorfor «messing»?

Gruppen kalles messingblåsere fordi disse instrumentene tradisjonelt er laget av messing, et blankt, gult metall. En trompet kan også være sølvfarget, og den er fortsatt et messingblåseinstrument i musikkverdenen, på grunn av måten den lager lyd på.