Orkesteret: hundre instrumenter, én lyd

Fire grupper

Et orkester er delt inn i grupper, og hver gruppe er én instrumentgruppe. Musikerne sitter vanligvis på samme sted hver gang, slik at alle kan høre og se hverandre.

Strykere

Den største gruppen, foran og på sidene: fioliner, bratsjer, celloer og kontrabasser.

Treblåsere

I midten: fløyter, oboer, klarinetter og fagotter.

Messingblåsere

Bak treblåserne: valthorn, trompeter, tromboner og en tuba.

Slagverk

Bakerst: pauker, trommer, cymbaler og mange flere. En harpe og et piano kan også være med.

Stemming før konserten

Før musikken begynner, kan du høre én tone som gjentas av mange instrumenter. Dette er orkesteret som stemmer. I de fleste orkestre spiller oboen et A, og alle de andre stemmer etter det. Mange orkestre bruker et A på 440 svingninger i sekundet, og noen stemmer litt høyere.

Hva gjør dirigenten?

Dirigenten står foran orkesteret og spiller ikke noe instrument. Med hendene og en liten stav som kalles dirigentstokk viser dirigenten tempoet, forteller hver gruppe når den skal komme inn, og former hvor sterk eller svak musikken er. Dirigenten er som en trener som hjelper åtti musikere å bevege seg sammen som én.

Mindre ensembler

All musikk trenger ikke et stort orkester. En strykekvartett har to fioliner, en bratsj og en cello. Et blåseorkester har treblåsere, messingblåsere og slagverk, men ingen fioliner. Et rockeband kan ha en gitar, en bass, et trommesett og en sanger. I alle ensembler lytter musikerne til hverandre først, og det er den virkelige hemmeligheten bak å spille sammen.