Foredragstegn: hvor sterkt, hvor fort og hvor du skal

Dynamikk: hvor sterkt

Hvor sterkt eller svakt du spiller, kalles dynamikk. De to viktigste bokstavene er p for piano (svakt) og f for forte (sterkt). Setter du m foran, for mezzo (halvt), får du trinnene i midten: mp er middels svakt og mf er middels sterkt. Dobler du bokstaven, går du lenger: pp er veldig svakt og ff er veldig sterkt.

Stigen fra svakt til sterkt er altså pp, p, mp, mf, f, ff. Dette er ikke faste tall på en lydmåler. De sammenlignes med hverandre: en trompets p er fortsatt sterkere enn en gitars p. Det som betyr noe, er at p er svakere enn mf, og f er sterkere.

• p (svakt)En kort melodi spilt svakt.
• f (sterkt)Den samme melodien spilt sterkt.
• pp → ffÉn akkord som klatrer opp stigen: pp, p, mp, mf, f, ff.

Prøv selv: si «god morgen» i p, så i mf, så i f. De samme ordene, tre dynamikker.

Sterkere og svakere

Musikk endrer ofte styrken litt etter litt. Crescendo (cresc.) betyr bli sterkere litt etter litt. Decrescendo eller diminuendo (decresc., dim.) betyr bli svakere litt etter litt. I stedet for ord kan det stå en lang kile under notene, ofte kalt en gaffel: en som åpner seg (som en utstrakt <) for sterkere, og en som lukker seg (som en utstrakt >) for svakere.

Ikke bland den lange kilen sammen med det lille >-tegnet over én enkelt note. Det lille tegnet er en aksent, og du hører den lenger ned. De andre italienske ordene for styrke finner du i leksjonen «Italienske uttrykk».

• CrescendoMelodien begynner svakt og blir sterkere mot slutten.
• DiminuendoDen samme melodien begynner sterkt og dør bort.

Tempo: hvor fort

Et tempoord i begynnelsen forteller hvor fort slaget går. Largo er veldig sakte og bredt, Andante er gangfart, Moderato er middels, Allegro er raskt og lyst, og Presto er veldig raskt. Mange stykker har også et tall som ♩ = 92, som betyr 92 slag i minuttet (BPM).

Her er omtrentlige retningslinjer: Largo omtrent 40–60 BPM, Andante omtrent 76–108, Moderato omtrent 108–120, Allegro omtrent 120–156, Presto omtrent 168–200. Bøker og metronomer oppgir litt forskjellige tall, og hvert stykke har sin egen følelse. Nedenfor spilles den samme korte frasen i fire tempi. De raskeste spilles mer enn én gang, så du hører dem falle på plass.

Noen ord endrer farten underveis. Ritardando (rit.) betyr saktne gradvis, som en sykkel som triller til den stopper, og a tempo betyr gå tilbake til farten fra før. Hele listen finner du i leksjonen «Italienske uttrykk».

• LargoFrasen i 50 BPM: sakte og bredt.
• AndanteDen samme frasen i 92 BPM, gangfart (spilt to ganger).
• AllegroDen samme frasen i 138 BPM: raskt og lyst (spilt to ganger).
• PrestoDen samme frasen i 184 BPM: veldig raskt (spilt tre ganger).
• rit.Spilt to ganger: andre gang saktner den siste takten gradvis.

Prøv selv: still metronomen på 60, så 92, så 138, og gå på stedet til hvert tempo. Hvilket føles som Andante?

Kort eller bundet: staccato og legato

En liten prikk over eller under en note betyr staccato: gjør tonen kort og løsrevet, med litt stillhet etter, som når du stikker hull på såpebobler én etter én. En buet strek over flere forskjellige noter er en legatobue: spill dem legato, jevnt bundet sammen uten opphold, som å tegne en strek uten å løfte blyanten.

En legatobue ser ut som en bindebue, men de er ikke det samme. En bindebue binder sammen to noter med samme tonehøyde til én lengre lyd (se leksjonen «Rytme og notelengder»). En legatobue binder sammen forskjellige noter og forteller at du skal knytte dem jevnt sammen. Lytt til den samme melodien spilt på begge måter.

• LegatoHver tone flyter over i den neste, uten opphold.
• StaccatoDen samme melodien med korte, sprettende toner og bitte små pauser.

Aksenter og fermat

En aksent, en liten > over eller under en note, betyr at du skal spille den tonen sterkere enn naboene, som å si ett ord sterkere i en setning. Aksenter kan endre hvordan en linje føles. I eksempelet får åtte raske toner i hver takt aksent på tone 1, 4 og 7, så du hører dem i grupper på 3 + 3 + 2.

Fermaten 𝄐, en bue med en prikk under, betyr at du skal holde denne tonen (eller pausen) lenger enn det som står. Hvor lenge, bestemmer musikeren eller dirigenten. Det er som å sette en video på pause i favorittøyeblikket og så trykke på spill igjen.

• Uten aksenterRaske toner, alle like sterke.
• AksenterDe samme tonene, med aksent på 1, 4 og 7 i hver takt.
• Uten fermatEn melodi spilt rett gjennom i takt.
• FermatDen samme melodien: den høye tonen i takt 2 holdes lenger, så går slaget videre.

Repetisjonstegn og 1. og 2. klamme

For å spare papir trykker ikke noter de samme taktene to ganger. Et repetisjonstegn, to prikker ved siden av en tykk dobbel taktstrek (𝄇), sier: gå tilbake og spill denne delen en gang til. Du går tilbake til det tilhørende starttegnet (𝄆), eller helt til begynnelsen hvis det ikke finnes noe.

Noen ganger slutter delen annerledes andre gangen. Klammer merket 1. og 2. viser slutten for 1. og 2. gang. Første gang spiller du 1. klamme og går tilbake. Andre gang hopper du over 1. klamme og går rett til 2. klamme. I eksempelet er kartet: 𝄆 takt A, takt B, [1. klamme 1] 𝄇 [2. klamme 2]. Du hører altså A, B, slutt 1, og så A, B, slutt 2.

• Spill rutenA, B, 1. klamme (den fører tilbake), A, B, 2. klamme (den avslutter).

D.C., D.S., Fine og Coda: følg pilene

D.C. (da capo) betyr gå tilbake til begynnelsen. D.S. (dal segno) betyr gå tilbake til tegnet 𝄋. De kommer med et ord som forteller hvor du skal stoppe: al Fine betyr spill til ordet Fine og stopp der. al Coda betyr spill til «To Coda» 𝄌, og hopp så fram til codaen, avslutningsdelen som begynner med det samme tegnet.

Eksempel 1, D.C. al Fine. Kartet har fire takter: 1, 2 (Fine), 3, 4 (D.C. al Fine). Du spiller 1, 2, 3, 4, går tilbake til begynnelsen, spiller 1 og 2 igjen og stopper ved Fine. Eksempel 2, D.S. al Coda. Kartet er: intro, 𝄋 takt 2, takt 3 (To Coda 𝄌), takt 4 (D.S. al Coda), og så codaen. Du spiller intro, 2, 3, 4, tilbake til tegnet for 2 og 3, og hopper så til codaen.

En vane som er lur å kjenne til: når du går tilbake med D.C. eller D.S., hopper musikere som regel over repetisjonstegnene andre gangen og spiller bare den siste klammen, med mindre notene eller dirigenten sier noe annet.

• D.C. al FineTakt 1, 2, 3, 4, så tilbake til start for 1 og 2, og stopp ved Fine.
• D.S. al CodaIntro, 2, 3, 4, tilbake til tegnet for 2 og 3, og så hopp til codaen.

Prøv selv: før du spiller et nytt stykke, følger du ruten med fingeren. Finn alle repetisjonstegn, klammer, 𝄋, Fine og 𝄌 først, og trykk så på spill og følg pilene.

Utforsk videre

• Italienske uttrykkAllegro, piano, legato, D.C. al Fine … Noter er fulle av italienske ord. Her er de sortert i grupper, hver med et enkelt bilde som gjør dem lette å huske.
• Rytme for viderekomneVidere enn jevne slag: trioler, synkoper, swing, todelt og tredelt slag, og ujevne taktarter som 5/4 og 7/8.
• SangformSanger er bygget av deler som kommer tilbake. Lær vers, refreng og bro, hvordan musikere gir delene navn med bokstaver, og 12-takters blues.