Romantisk musikk: store følelser og store orkestre

Musikk som forteller en historie

Romantiske komponister elsket historier, natur og sterke følelser. Et stykke kunne beskrive en soloppgang, et spøkelse, en kjærlighetshistorie eller en tur i skogen. Dette kalles noen ganger programmusikk, fordi musikken følger en historie eller et bilde.

For å fortelle store historier la komponistene til flere instrumenter. Det romantiske orkesteret har mange fioliner, ekstra messingblåsere og mye slagverk, så det kan både hviske og tordne.

Pianoet blir en stjerne

Pianoer fikk kraftigere klang og ble billigere, og mange familier kunne ha et hjemme. Noen utøvere, som kalles virtuoser, imponerte publikum med fart og dyktighet. Frédéric Chopin (1810–1849), en polsk komponist som levde mesteparten av livet i Paris, skrev pianostykker som høres ut som dikt.

Melodier hjemmefra

I mange land begynte komponistene å bruke folkesanger og danser fra sitt eget folk. Antonín Dvořák skrev tsjekkiske danser, og Edvard Grieg skrev musikk inspirert av Norge. Dette kalles musikalsk nasjonalisme.

Opera og ballett

Giuseppe Verdi (1813–1901) skrev italienske operaer fulle av kjente melodier. Richard Wagner (1813–1883) skrev enorme tyske operaer som varer i flere timer. Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij (1840–1893) fra Russland skrev musikken til balettene Svanesjøen, som ble vist første gang i 1877, og Nøtteknekkeren, som ble vist første gang i 1892.

Kvinnelige komponister

Mange kvinner skrev vidunderlig musikk i denne epoken, selv om det var vanskelig for dem å arbeide som profesjonelle. Fanny Mendelssohn (1805–1847) skrev hundrevis av stykker. Clara Schumann (1819–1896) var en av de mest kjente pianistene i sin tid og også komponist.