Konsertsaler: bygninger laget for å lytte

Hvordan et rom endrer lyd

Lyd beveger seg gjennom luften og spretter mot vegger, gulv og tak. Et rom med mange harde flater, som en steinkirke, får lyder til å vare lenge, og lyden ser ut til å henge igjen. Det kaller vi etterklang, litt som mange bittesmå ekko som smelter sammen. Et rom fullt av myke ting, som gardiner og tepper, får lyder til å dø raskt bort.

De som bygger konsertsaler, tenker nøye på dette. Hvis lyden varer for lenge, flyter tonene sammen. Hvis den dør for fort, kan musikken høres tørr ut.

Scenen og publikum

I mange saler sitter orkesteret på en scene i den ene enden, og publikum sitter i rader, noen ganger med balkonger. Dirigenten står foran musikerne. Noen saler er formet som en skoeske, lange og smale. Andre, de såkalte «vingård»-salene, har publikum rundt scenen.

Noen kjente saler

Det finnes hundrevis av fine saler rundt om i verden. Her er tre som mange musikere kjenner.

Musikverein, Wien

Åpnet i 1870, med en berømt gyllen sal formet som en skoeske. Den store salen er kjent for sin rike, varme klang.

Carnegie Hall, New York

Åpnet i 1891. Mange berømte musikere har spilt der, så folk bruker den som et symbol på suksess.

Operahuset i Sydney, Australia

Åpnet i 1973, kjent for taket som er formet som seil, og som ligger ved havnen.

Lytt hvor som helst

Du trenger ikke en kjent sal for å glede deg over musikk. Prøv å synge på et bad, i en trappeoppgang eller i et stort rom, og legg merke til hvordan den samme stemmen høres annerledes ut på hvert sted. Da har du akkurat testet akustikken, som er vitenskapen om hvordan lyd oppfører seg i et rom.