Klassisismen: klar, balansert og elegant

To betydninger av «klassisk»

I dagligtale sier folk «klassisk musikk» om all konsertmusikk fra lenge siden. Men musikere bruker også ordet klassisisme (ikke bare «klassisk») om én kort periode: omtrent 1750 til 1820. Denne leksjonen handler om den perioden.

Slik høres musikk fra klassisismen ut

Melodiene fra klassisismen er vanligvis klare og lette å synge. De kommer i ryddige, balanserte fraser, som et spørsmål og et svar. Akkompagnementet er enklere enn i barokken, og musikken beveger seg mykt mellom svakt og sterkt.

I denne epoken skrev komponistene også i former som ble værende populære: symfonien for et helt orkester, sonaten for ett eller to instrumenter og strykekvartetten for to fioliner, en bratsj og en cello. Det moderne orkesteret begynte å ta form, og pianoet overtok sakte etter cembaloen.

Wien, musikkens hovedstad

Mange av de mest kjente komponistene fra klassisismen bodde eller arbeidet i byen Wien i Østerrike. Rike familier, hoffet og teatrene ville ha musikk, så komponistene fant arbeid og publikum der.

Kjente komponister fra klassisismen

Tre navn skiller seg ut.

Joseph Haydn (1732–1809)

En østerriksk komponist som skrev mer enn hundre symfonier. Han kalles ofte symfoniens far.

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791)

Et vidunderbarn fra Salzburg som skrev symfonier, operaer, konserter og kammermusikk før han døde som 35-åring.

Ludwig van Beethoven (1770–1827)

Han ble født i Bonn i Tyskland, flyttet til Wien og skrev musikk som slår en bro mellom klassisismen og romantikken.